Solo - Cyaneed

Oss to igjen - Nå stiger pulsen opp min venn
Opp igjen - Som om vi begge var idrettsmenn
Hjertet ble knust flere ganger før, så du tok over med glede
Men bitene sitter ikke fast, likevel lar jeg deg lede
Oss to igjen - Nå stiger pulsen opp min venn
Opp igjen - Verden i spinn kommer ut med penn
Kroppen får bank når du treffer inn
Som om et lynnedslag leter
Leter etter steder å slå ned på
Og treffer meg hver eneste meter

Alene igjen
Hvem kaller jeg venn? Hvem kaller jeg egentlig for venn?
Avhenging av dem som skremmer lynet bort
De savnes her hjemme nå som pulsen stiger så fort

Oss to igjen - Nå stiger pulsen opp min venn
Opp igjen - Ingen er her, så hvem er arvingen?
Og hvem er han som reiste langt vekk, de sitter begge sånn fast her
Men selv om situasjonen ikke føles perfekt
Er det kanskje nettopp det den er?

Alene igjen
Hvem kaller jeg venn? Hvem kaller jeg egentlig for venn?
Avhenging av dem som skremmer lynet bort
De savnes her hjemme nå som pulsen stiger så fort

Oss to igjen - Nå stiger pulsen opp min venn
Opp igjen - Som om vi begge var idrettsmenn

Alene igjen
Hvem kaller jeg venn? Hvem kaller jeg egentlig for venn?
Alene min venn
Hvem kaller jeg egentlig for venn?
Her er jeg igjen og igjen og igjen og igjen
Avhenging av dem som skremmer lynet langt, langt, langt, langt bort
De savnes her hjemme nå som pulsen stiger så fort